Skrapeloddets Historie

Skrapeloddet har vært med oss i ca 50 år. Dette enkel og morsomme spillet har like stor popularitet som den gang den ble lansert. Dette betyr bare at det er noe spesielt med skrapelodd som gjør at vi finner den så morsom og spennende. Hadde skrapelodd hatt null eller lite interesse blant folk kan vi med sikkerhet si at det neppe hadde eksistert i over 50 år.

 

Men hva vet vi egentlig om skrapelodd og dets opprinnelse? Bare for å avkrefte det med engang – Det er ikke Norsk Tipping som oppfant skrapeloddet. Vi nordmenn er vant med flaxlodd – som er den norske utgaven av skrapelodd sent på 80-tallet. De flaxloddene vi kjenner til i dag stammer fra de virkelig skrapeloddene som ble oppfunnet i USA.

 

På 60-tallet delte en rekke dagligvarebutikker ut gratis kort som var dekket med et belegg som kan minne om voks. Under dette belegget kunne kunder av dagligvarebutikken skrape frem, eller tørke frem, en mulig pengepremie. Premiene var ikke av den store sorten – det kunne være så lite som en halv penny, like fullt elsket kundene dette.

 

Vi skal ta en liten dykk i skrapeloddets historie og bli litt mer kjent med de to herrene som står bak dette fantastiske og revolusjonerende lotterispillet, John Koza og Daniel Bower.

Mennene bak skrapeloddet.

 

Det er to herrer som betegnes som “oppfinnere” av skrapeloddet, John Koza og Daniel Bower. Det er sikkert ikke mange som kjenner til dem. uten dem hadde vi neppe hatt slike skrapelodd som vi kjenner i dag.

 

John Koza – født i 1944 i USA. Han ble den andre personen i verden som tok en Bachelorgrad i datavitenskap ved universitet i Michigan. Koza tok steget videre og skaffet seg tilslutt en doktorgrad i samme emne.

 

Begge disse to herrene jobbet for selskapet Scientific Games Corporation, henholdsvis som forsker og markedsføringsekspert, som blant annet produserte disse skrapeloddene som ble delt ut til kundene i dagligvarebutikkene. Koza og Bower fant ut de kunne ha en “pengemaskin” for hånd hvis de kunne forandre gratis loddene til et produkt som statlige lotterier kunne benytte seg av. Men aller først måtte de løse et problem, hvordan unngå å finne potensielle vinnerlodd uten å måtte skrape dem. Skrapeloddene som dagligvarebutikkene benyttet seg av på den tiden kom gjerne i små kvantum, og kun noen ytterst få av dem som gav gevinst. Men om man tok alle loddene og fikk studert dem en i ro og mak i et par timer kunne man lett finne frem til vinnerloddene uten å måtte skrap på dem. dette var selvsagt ikke noe som ville ha passet inn i et statlig lotterisystem.

 

Ny ide

 

Så Koza og Bower måtte sette hodene sine sammen og komme opp med en løsning på dette problemet. Løsningen viste seg å ikke være så vanskelig eller langt unna. Løsningen var å produsere et mye større antall skrapelodd per parti, opptil 250.000 om gangen. Med så mange skrapelodd vil det automatisk bli mye vanskeligere å finne et mønster som kunne skille vinnerlodd fra tapende lodd. Tidlig på 70-tallet dro disse herrene til Massachusettes Lottery Commission og presenterte ideen sin som sikkert og nesten helt umulig å knekke, og slik vant de kontrakten på skrapelodd.

 

Da skrapelodden ble lansert for første gang  i 1974, flokket kunder seg til butikkene i Boston for å sikre seg bunker med skrapelodd. Interessen for skrapeloddene var så enorm at butikken krevde flere av dem og tilslutt måtte de produseres flere. Dette gikk ikke ubemerket for seg. De andre statene la merke til den spektakulære interessen og salget, og dermed var det gjort – Skrapeloddet ble offisielt oppfunnet.

 

Før Koza og Bower lanserte skrapeloddene sine hadde Massachusettes Lottery Commission ca 1 million dollar i inntekt per uke. Etter at skrapelodden ble lansert gikk denne summen opp til ca 3 millioner dollar, en tredobling av daværende inntekt. det var ingen tvil om at skrapelodden utgjorde en stor suksess.

Skrapelodd i dag

Populariteten og interessen for skrapleodd har ikke endret seg så mye siden 70-tallet – folk elsker fortsatt dette spillet. Reglen for dette spillet har også blitt godt bevart og er grunnreglen for de fleste skrapelodden mann finner i dag, både på nett og online. Det som kanskje har vært med å oppholdt interessen for skrapelodd er utviklingen av premiene. Premiene har virkelig tatt seg opp siden 70-tallet, og det gjør spillet fristende for mange.

 

I dag kan man finne skrapelodd i hundrevis av ulike design. I land som USA og Storbritannia kan man finne gode eksempler på hvor mange ulike typer skrapelodd som er på markedet. Tenk da på andre land som igjen har produsert egne utgaver og varianter, og hvor mange de har. Bare i Norge har vi 27 ulike skrapleodd, men alle har samme grunnprinsipp og regler.
Om vi skal bevege oss i den digitale verden så kommer vi fort over enda flere typer skrapelodd, faktisk hundrevis – om ikke tusenvis.

 

Det spiller ingen rolle hvordan skrapeloddene ser ut, hvilke størrelse de har eller om de er fysiske eller digitale – grunnreglene er og forblir det samme. Få tre like og vinn!